Europeere elsker frukt og grønt!
Selv om mengden varierer fra land til land, spiser europeere minst 40% av den daglig anbefalte mengden frukt, og over 20% av den daglig anbefalte mengden grønnsaker.
Alle sosioøkonomiske klasser spiser et bredt utvalgt av frukt og grønt, men de lavtlønnede spiser mindre enn de rikeste.
Likevel er det motsatte tilfelle i Italia, hvor forbruket av frukt og grønt er langt høyere hos de lavlønnede enn hos de mer velstående.
I gjennomsnitt spiser 64% av innbyggerne i EU fersk eller frossen frukt daglig.
Enkelte land, inkludert Italia (85%), Portugal (81%) og Spania (77%), spiser rikelige mengder frukt godt over gjennomsnittet. Litauen (37%), Bulgaria (37%), Latvia (35%) og Ungarn (40%) er på motsatt ende av skalaen.
Kun 1,6% spiser ikke frukt i det hele tatt.
64% av innbyggerne i EU spiser grønnsaker minst én gang om dagen.
Her scorer imidlertid ikke landene i Sør-Europa like høyt, da Belgia (84%) og Irland (84%) er landene som dominerer pallen. Italia er på tredjeplass med 80%.
Mesteparten av frukt og grønt som spises i Europa kommer fra nærliggende land, særlig Spania, Hellas, Portugal, Frankrike, Storbritannia og Tyskland.
Maten vi spiser, og måten vi produserer den på, har gjennomgått store endringer de siste hundre årene.
Et mer intensivt jordbruk har gjort det mulig for Europa å produsere mer mat til lavere priser.
Uheldigvis har dette gått på bekostning av både miljøet og tradisjonelt landbruk.
EUs medlemsland har blitt enige om en felles landbrukspolitikk som skal sikre matvaretilgjengeligheten i Europa – i tilstrekkelige mengder til rimelige priser.
For å oppnå dette er det avgjørende å sørge for at et tilstrekkelig antall europeiske bønder fortsetter produksjonen.
Global konkurranse kan gjøre at prisene faller, og da er det viktig å huske på at kun en brøkdel av salgsprisen ender opp som bøndenes inntekt.
EUs felles landbrukspolitikk har tiltak som støtter landbruks- og distriktøkonomien i sin helhet, samt reduserer miljøpåvirkningen av landbruket og tar vare på Europas dyrbare jord.
Så langt har denne politikken ført til følgende:
- En mer konkurransedyktig og markedsorientert sektor takket være produsentorganisasjoner
- Færre kriserelaterte svingninger i produsentenes inntekter
- Større forbruk av frukt og grønt i EU
- Økt bruk av miljøvennlige dyrkings- og produksjonsteknikker