Poteten stammer opprinnelig fra Amerika, og er en stivelsesholdig knoll fra planten Solanum tuboserum. De ville potetartene oppsto først i dagens Peru, og vokser i dag over hele Amerika. Fra Canada i nord til sydlige deler av Chile i sør.
I de høye Andesfjellene vokser det en gammel type poteter med ruglete overflate – kjent som papas nativas – som spises den dag i dag.
Potetene ble først kultiverte for omtrent 7000-10 000 år siden. På dagens potetmarked Huancayo, Peru, ser man dagens etterkommere av de gamle potetdyrkerne.
Poteten kom først til Europa via conquistadorene på 1400-1500-tallet. Poteten forble likevel lenge en sjeldenhet som var begrenset til botaniske hager. Blomstene er nemlig så vakre at Marie Antoinette hevdes å ha hatt dem i håret. På et tidspunkt begynte spanske munker å dyrke potet og spise den – men det ble fort erklært djevelsk. Det skulle nemlig ta noen år før poteten ble en del av kostholdet til den dagligdagse europeer. (Bladene skal ikke spises da de har et svært høyt nivå av solanin – et giftig alkaloid. Av samme grunn bør ikke poteter spises rå, eller når de fortsatt er grønne)
De fleste land i Europa oppdaget at poteter var spiselige på ulike tidspunkt, men det er tydelig at de forskjellige landene må ha påvirket hverandre. For hvis folk i nabolandet kan spise grønnsaken uten problemer, hvorfor kan ikke vi? I Frankrike var det en rådgiver ved det kongelig hoff som holdt en stor bankett ved palasset i Versailles. Her besto hver eneste rett av poteter – og banketten ble en knallsuksess! Etter dette har poteten aldri sett seg tilbake i Europa – bare tenk på all pommes fritesen som spises i løpet av ett år! Og selv om det er en intens kamp mellom Frankrike og Belgia om hvem som oppfant den – er det ikke noen tvil om at ingen kan motstå dem! I andre områder i Europa – som Russland og Øst-Europa – ble poteter først brukt til å lage vodka.
Det eksisterer over to tusen varianter av poteter, og de kan deles inn i to store grupper: Poteter med hvitt kjøtt, som er mer melete og egnet for potetmos, gnocchi og frityrsteking. Og poteter med gult kjøtt, som er mer kompakte og egnet for å tilberedes hele, enten stekte i panne, kokt i gryte eller lagt i salater.
Poteter kommer faktisk i mangfoldige farger, både i skall og kjøtt. Du finner f.eks. poteter som er mer blålilla. Disse har høy ernæring og en tydelig smak, og er mer vanlige i Amerika enn i Europa.
Potet er en god kilde til vitamin C og B6, mangan, fosfor, niacin og pantotensyre. Den er også høy i kalium (og bør derfor spises sjeldnere av dem med nyreproblemer). Poteten er videre rik på stivelse og fiber – og absorberer lett sukker. Følgelig bør diabetikere spise poteter.
Kokevannet til poteter er et utmerket middel mot revmatisk smerte og en fin ingrediens hvis du skal lage brøddeig. En skive potet kan dessuten legges på et brannsår med beroligende suksess!
