Spinat er en plante opprinnelig fra Sentral- og Vest-Asia fra Amaranthaceae-familien (underfamilien Chenopodioideae). Bladene er ovale til trekantede og varierer stort i størrelse, fra 2-30 cm lange og 1-15 cm brede. De største bladene finner man ved roten til planten mens de mindre bladene gror høyere opp på den blomstrende stilken.
Planten ble introdusert til Europa rundt år 1000, men det var ikke før på 1800-tallet at den fikk en viktigere plass i de europeiske kjøkken. Dyrking av spinat krever et kjølig klima og vokser derfor best om våren eller høsten. Spinacia oleracea er en art som lett motstår lave temperaturer, opptil 5 grader, mens sommervarme kan resultere i ødelagte avlinger.
Bladene kan spises både rå i salater og på brødskiven, eller stekes og kokes. Lettstekt spinat med olivenolje og sitron er en klassiker. Hakket eller blendet, kan spinat eltes inn i en pastadeig, eller den kan blandes med ricotta som fyll for ravioli eller tortellini.
Spinat er også deilig sammen med braisert kjøtt, servert sammen med tomater eller sitron. Spinat er en favoritt i det greske kjøkkenet, og den er blant annet brukt i spanakorizo, en rett bestående av ris og spinat. Den brukes også i spanakopitta, kanskje den mest berømte paien fra Hellas, som består av smørdeig fylt med spinat og feta. I Midtøsten brukes spinat i mange ulike bakevarer. I India tilberedes spinat sammen med krydder og enten kjøtt, potet eller ost.
Rå spinat inneholder 91% vann, 4% karbohydrater, og 3% protein. Spinat har et høyt innhold av næringsstoffer, spesielt når den spises fersk, frossen, dampet eller lettkokt. Det er en rik kilde (20% eller mer av anbefalt daglig dose,) til vitamin A, vitamin C, vitamin K, magnesium, mangan, jern og folat, samt en god kilde til B-vitaminer riboflavin og vitamin B6, vitamin E, kalsium, kalium og kostfiber. Selv om spinaten har et høyt innhold av jern- og kalsium, inneholder rå spinat høye nivåer av oxalater, som blokkerer absorpsjonen av kalsium og jern i mage og tynntarm. Spinat som er varmebehandlet har lavere nivåer av dette stoffet og er derfor lettere for kroppen å fordøye. Å kombinere spinat med meieriprodukter antas også å bidra til å redusere utfordringene med oxalater.