Opuntia ficus-indica, opuntia vulgaris, eller kaktusfiken, er en plante fra kaktusfamilien som har vært dyrket i tørre områder over hele verden. Opprinnelig er den fra Mexico, men er mye dyrket i Spania og Sør-Italia, spesielt Sicilia, som etter Mexico har de største produksjonsvolumene i verden. Frukten spises rå, og inneholder svært høye mengder c-vitamin– og har derfor tidligere vært brukt for å forhindre skjørbuk. Bladene tilbredes og spises som grønnsaker, og er kjent under navnet nopalitor i Mexico. Der skjæres de i strimler, enten med eller uten skall, og stekes sammen med egg og jalapeños for å lage en fristende frokostrett. Teksturen og smaken minner om strengbønner.
Fruktene eller bladene kan kokes, spises rå eller blandes med fruktjuice, stekes og brukes som en siderett til kylling, eller som tilbehør til taco. Syltetøy og gelé lages av frukten, som minner om jordbær og fiken i farge og smak. På Sicilia produseres en kaktusfiken-likør kalt ficodi.
Fordeler med å spise kaktusfiken:
- høyt fiberinnhold som bidrar til å forhindre forstoppelse;
- øker følelsen av metthet og reduserer opptaket av sukker;
- høyt innhold av vann og mineralsalter, spesielt kalium og magnesium, noe som er viktig i perioder hvor vi svetter mye
- høyt innhold av vitamin C og B5 og B6 og folate;
- høyt innhold av pektin, som hjelper mot betennelse i tarmen og skade på levervevet;
- bladene redusere blodsukkernivået og gjør om dårlig kolesterol (LDL) til godt kolesterol (HDL).
Fico d’India Dell’Etna DOP har et saftig fruktkjøtt med mange frø og vokser på store planter, gjerne de som er opp mot 5 meter høye. Smaken er vanligvis søt og tropisk. Fargen avhenger av sorten – Sanguigna har rødt og saftig kjøtt med fyldig smak; Sulfarina, gult kjøtt, og er fast og velsmakende, og Muscaredda har hvitt kjøtt og en delikat smak. Frukten er også en viktig vannkiilde for dyrelivet i de tørre områdene hvor de vokser, ettersom de har et vanninnhold på 85%. I Italia vokser de ved foten av Etna på Scilia hvor de har vært dyrket i hundrevis av år av lokale bønder og er en del av kulturarven til det vulkanske Etna-området. Vanligvis spises frukten rå, i fruktsalat, salater eller i iskrem. Den brukes også til syltetøy og likører, og ekstrakter fra frukten brukes i kosmetikk.
