Persille er en art av en blomstrende plante som stammer fra den sentrale og østlige Middelhavsregionen (Sardinia, Libanon, Israel, Kypros, Tyrkia, Sør-Italia, Hellas, Portugal, Spania, Malta, Marokko, Algerie og Tunisia). I dag har den blitt kultivert flerfoldige steder i Europa, og er bredt dyrket som en urt og grønnsak. I temperert klima vokser den som en toårig plante, mens i tropisk klima vokser den årlig.
Der den vokser toårig danner den det første året en rosett av 10-25 cm lange tripinnate blader og en pålrot som spises om vinteren. I det andre året produserer den en blomstrende stamme med tynnere blader med gule til gulgrønne blomstre. Bladene brukes til å smaksette både kalde og varme retter.
Flat bladpersille brukes i Italia, mens i Frankrike og Storbritannia er krøllete bladpersille mer vanlig. Den kan holdes fersk i noen dager ved at stilkene plasseres i vann, eller pakkes inn i fuktig kjøkkenpapir.
Når den er frossen kan den brukes til matlaging av varme retter, men når den tørkes mister den mye av aromaen.
Fordeler med å bruke persille i matlaging:
- Et høyt innhold av vitaminer og mineralsalter gjør den til et perfekt tilskudd til andre retter.
- Et svært høyt innhold av vitamin C, karotenoider og tokoferol. Ble tidligere brukt til å forhindre skjørbuk.
- Vanndrivende og spasmolytiske egenskaper – og kan hjelpe mot dårlig ånde.
- Bladet, frøet og roten brukes til å lage medisin.
- Gravide kvinner, så vel som personer med nyreproblemer, bør begrense bruken.
- Tilstedeværelsen av furanocoumariner i persilleekstrakter kan gi opphav til fotosensitivitet som forårsaker dermatitt.
- Urtemedisin bruker persillens vanndrivende, karminative, emmenagogiske, vasodilaterende og remineraliserende egenskaper for å behandle vannretensjon, anemi, dysrepsi, leversykdom, gikt og urinveissykdommer.
Å drikke rikelige mengder med vann forbedrer persillens vanndrivende og rensende
