For mange forbrukere representerer eplet den perfekte frukten.
Det oppleves sunt, er lett tilgjengelig og enkelt å spise.
Epletreet (Pirus Malus) spredte seg opprinnelig fra Øst-Asia til Egypt, hvor det under farao Ramses IIs regjeringstid (1200-tallet f.kr) ble dyrket langs Nildalen.
Fra her skulle dyrkingen etter hvert spre seg til Hellas – på 300-tallet f.Kr beskriver Herodot podningsteknikken – før det etter hvert ble kultivert i Romerriket.
Epler inneholder fruktsukker, pektin, mineralsalter og maliske- og sitronsyrer.
Videre bidrar eplet til å øke spyttsekresjon – som i tur stimulerer fordøyelsen.
Frukten har også en positiv effekt på leveren og bidrar til å regulere tarmfloraen.
De vanligste epletypene i Italia er:
- Fujiepler (rødaktige, søte og veldig saftige)
- Røde epler (inkludert Royal Gala, som spises både rå og kokt. Disse har en søt og aromatisk smak)
- Gule epler (som Golden Delicious, verdsatt for sin sprøhet og søthet)
- Grønne epler (Granny Smith, perfekt til juice, smoothie og matlaging)
- Renetteepler (litt flat form, med gualktig hud og mørke flekker. Svært vanlig i sør-tyrolsk mat)
- Annurca-epler (også kalt «eplenes dronning», først og fremst kjent for den enestående kvaliteten på frukten, med sprøtt, fast, hvitt, behagelig syrlig og saftig fruktkjøtt, med en karakteristisk aroma og veldig fin duft).
Epler brukes mye i matlaging til søte og salte retter.
I næringsmiddelindustrien brukes epler til syltetøy, kaker, juicer, likør og kremer, og de brukes også til kosmetikk og medisinske formål.
Omtrent 85% av vekten er vann, resten er hovedsakelig karbohydrater. Epler inneholder høye nivåer av vitaminer, spesielt vitamin A, E og C.
