For mange forbrukere representerer eplet den perfekte frukten.
Det oppleves sunt, er lett tilgjengelig og enkelt å spise.
Epletreet (Pirus Malus) spredte seg opprinnelig fra Øst-Asia til Egypt, hvor det under farao Ramses IIs regjeringstid (1200-tallet f.kr) ble dyrket langs Nildalen.
Fra her skulle dyrkingen etter hvert spre seg til Hellas – på 300-tallet f.Kr beskriver Herodot podningsteknikken – før det etter hvert ble kultivert i Romerriket.
Epler inneholder fruktsukker, pektin, mineralsalter og maliske- og sitronsyrer.
Videre bidrar eplet til å øke spyttsekresjon – som i tur stimulerer fordøyelsen.
Frukten har også en positiv effekt på leveren og bidrar til å regulere tarmfloraen.
De vanligste epletypene i Italia er:
- Fujiepler (rødaktige, søte og veldig saftige)
- Røde epler (inkludert Royal Gala, som spises både rå og kokt. Disse har en søt og aromatisk smak)
- Gule epler (som Golden Delicious, verdsatt for sin sprøhet og søthet)
- Grønne epler (Granny Smith, perfekt til juice, smoothie og matlaging)
- Renetteepler (litt flat form, med gualktig hud og mørke flekker. Svært vanlig i sør-tyrolsk mat)
Epler brukes mye i matlaging til søte og salte retter.
I næringsmiddelindustrien brukes epler til syltetøy, kaker, juicer, likør og kremer, og de brukes også til kosmetikk og medisinske formål.
Omtrent 85% av vekten er vann, resten er hovedsakelig karbohydrater. Epler inneholder høye nivåer av vitaminer, spesielt vitamin A, E og C.
