Salat er en svært vanlig plante, men opprinnelsen er noe usikker. Enkelte tror at den kom fra Midtøsten, men den ble også spist i Europa av både grekerne og romerne, hvorav romanosalaten har fått sitt navn. Den produseres og høstes hele året, men de aller beste salatene plukkes i vår- og sommermånedene. Det finnes mange ulike varianter salat på markedet som er ulike i form, farge og smak. Tre typer, blad, hode og cos/romano, er likevel de aller vanligste.
Det finnes syv hovedgrupper av dyrkede salater, med sine egne undergrupper. Blant de vanligste dyrkede variantene finner vi rund hodesalat, knasende isbergssalat, batavia (med røde blader på kantene) og den langbladede Romanosalate, som er fast inventar i den berømte Cæsarsalaten.
Salat spises rå, men avhengig av sorten kan den også tilberedes ved steking, damping, eller grilling. Den er delikat og deilig strimlet i en consommé, eller braisert med erter. Husk at tilberedningstiden må være kort og med lite tilsatt vann for å forhindre tap av næringsstoffer (med mindre den spises i en suppe). Å spise fersk, rå salat gjør at du maksimerer de ernæringsmessige fordelene. Den renser systemet og er bra for fordøyelsen.
Fordeler med å spise salat:
- Den hjelper fordøyelsen pga. sitt høye fiberinnhold. Den inneholder fiber som kalles inulin som består av fruktosekjeder og har en slags probiotisk effekt. Den reduserer produksjonen av tarmgass takket være evnen til å minske antallet skadelige bakterier, og erstatte de med gode bifidobakteriene.
- Salat har et høyt innhold av mineralsalter (jern, kalsium, fosfor, kobber, natrium og kalium) og vitamin A og C.
- Den er en utmerket støttespiller til hele fordøyelsessystemet. Den inneholder glukonin som gjør salat til en godt egnet grønnsak for diabetikere. Takket være dette molekylet har salat en hypoglemisk effekt som senker nivået av glukose i blodet.
- Den inneholder bare 15 kcal per 100g og inneholder nesten ikke fett og ikke-fordøyelig fiber. Den passer derfor utmerket i de aller fleste dietter.
Lollo Verde og Lolla Rossa / Rød og grønn lollosalat
Lollosalat ble først introdusert på 1960-tallet. Navnet er inspirert av den kjente italienske skuespillerinnen Gina Lollobrigida – av mange ansett som verdens vakreste kvinne på den tiden. Den grønne Lollo Verde har en dyp farge med rysjete og krøllede blader. Bladene danner ikke et hode, men består av individuelle grener. Den grønne lollosalaten er mør og sprø. Lolla Rossa, den røde lollosalaten, har vifteformede, lilla blader med en lysegrønn base. Bladene er sprø og relativt saftige, med rufsete tupper. Lollosalat er delikat og forfriskende variant som passer ypperlig som en forrett eller tilbehør.
Fordeler med å spise lollosalat:
- Den har veldig lite fett og er rik på vitaminer, mineraler og spormineraler. Et perfekt tilskudd til et sunt kosthold og/eller hvis man ønsker å gå ned i vekt.
- Den hjelper på fordøyelsen.
- Den er rik på vitamin A og C og styrker immunforsvaret.
- Den røde sorten er rik på jern og betakaroten, og bidrar til å holde huden og skjelettet sunt.
Batativa Rossa og Batavia Verde
Batavia-salaten har mer rynkede blader og en bølget bladmargin. Den finnes i lysegrønne og rødbrune varianter. Batavia ble aller først dyrket i Frankrike, og er forløperen til den mer velkjente isbergssalaten. Salatbladene til bataviasalaten er vanligvis søte og sprøe. Den brukes vanligvis til salater, men kan også braiseres. Grunnet sin flotte farget brukes den ofte som garnityr til buffeter og i kalde retter.
Hodesalat
Denne glatte, brede og lysegrønne salaten kalles cappuccina verde i Italia. Den spises oftest rå i salat om sommeren. Den kan tilberedes, men den burde da blancheres raskt i lite vann for å bevare næringsegenskapene. Salatvannet kan senere drikkes som sovemiddel, eller benyttes til å roe nervene og lindre spenning. Den kan også brukes som base for suppe.
Hodesalatens egenskaper er særdeles gunstige for fordøyelsessystemet, fysisk form og sirkulasjonssystemet. I tillegg er den gunstig mot metabolske sykdommer og gir en god tilførsel av vitaminer og mineraler.
